mandag 17. oktober 2022

Troll i ord - språkverktøy


  

Troll i ord - språkverktøy

Troll i ord er en app med eventyr for barn. Eventyrene kommer fra ulike kulturer og land, både samisk, vietnamesisk, polsk og norsk for å nevne noen. Eventyrene kan spilles av med innlest fortellerstemme, hvor det kan velges en rekke ulike språk å høre eventyrene på. Man kan for eksempel lytte til et eventyr først på thai og så på norsk, både bokmål og nynorsk. Samtidig vises det enkle bilder i appen, eller det kan bruks fortellerkort som ligger i appen. Da kan barn som opplever utfordringer med, eller ikke enda har tilegnet seg norsk språk, knytte handlingen og begrepene opp imot sitt eget morsmål og dermed ha en bedre forutsetning for å forstå eventyret og for å tilegne seg begreper. 



Appen har også bildekort, fortellerkort og fargeleggingsark som kan skrives ut og brukes som støtte til fortellingen. 

Det er også bildelotto med bilder fra eventyret, hvor det kan velges ulike språk og ordet for bildet leses opp på valgt språk når kortene vendes om. Dette tenker jeg at er en fin aktivitet å bruke i mindre grupper med barn, hvor de kan få erfaringer med ulike språk. Spesielt fint tror jeg dette kan være for å synligjøre språklig mangfold. Dette er i tråd med det rammeplanen sier om at barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk, hvor det står at personalet skal bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk -/samiskspråklige kompetanse (Kunnskapsdepartementet, 2017, s 23-24).


Gjennom lek med lotto-spillet i appen, kan barn med ulike morsmål lære av hverandre gjennom lek og utforsking, det kan skapes gode språkmiljø i naturlig samspill mellom barn og voksne. I boken Språkmøte i barnehagen av Magnhild Selås og Ann-Kristin Helland Gujord skrives det om hvor viktig leken er for å utvikle språklige ferdigheter, at det barnet må kunne ta del i leken og det sosiale felleskapet for å kunne lære språket. Og dette kan være utfordrende for barn, og de kan trenge hjelp og støtte for å kunne delta. Og her tenker jeg at denne appen kan være nyttig for barn som står tidlig i sin tilegnelses av norsk språk, hvor det kan oppleves lett og morsomt for barn å delta i hverandres språk og det da kan være en mulig inngangsport for videre deltakelse i lek.


Det er også samtalekort i appen, som kan skrives ut og brukes i samtale med barn. Spørsmålene som stilles er relativt åpne, Som for eksempel “Reven lånte noe uten å gi det tilbake. Hvorfor er det galt?” mens jeg personlig kanskje ville valgt en enda mer åpen formulering som “Reven lånte noe uten å gi det tilbake. Hva tenker du om det?, fordi jeg tenker at det kan gi enda større rom for undring og barns egne tanker uten at det legges føringer i form av at det alt er konstatert et reven gjorde noe galt.

Det er også en rekke spørsmål i samtalekortene i appen, hvor noen av spørsmålene som stilles er mer i form av kontroll-spørsmål. Det er spørsmål rundt konkrete ting fra eventyrene, uten rom for undring og med kun et riktig svar. Dette kan selvfølgelig gjøre det enklere for barn med utfordringer med språket å kunne svare når svarene har vært gitt i eventyret, men jeg tenker allikevel at den gode samtalen rundt eventyrene burde gis rom her. Så da tenker jeg at spørsmålene som stilles, og samtalene rundt eventyrene må uansett tilpasses barnets forutsettinger og legge til rette for de gode samtalene og felles undring, og samtelekortene kan brukes som støtte i dette.



Det er mulig å kjøpe abonnement med et eller flere av eventyrene i eventyrpakker med nettkurs med lærerveiledning, digitale aktiviteter og konkreter til eventyrene.

Det finnes også kulissebakgrunner, karakterer og rekvisitter i appen. Disse kan brukes for eksempel i puppet pals og book creator, hvor eventyrene kan utvides eller videreutvikles sammen med barna.



Så alt i alt tanker jeg at dette kan være en nyttig og morsom app å ta i bruk i barnehagen, hvor det er store muligheter for å ta eventyrene med seg videre inn i arbeidet med digital praksis og barnehages fagområde kommunikasjon, språk og tekst.


____________________________________________________________________________________________


__________________________________________________________



_________________________________________________________
___________________________________________________________

___________________________________________________________

_________________________________________________________

Bildene er hentet fra appen troll i ord og fra trolliord.no
________________________________________________________________

fredag 23. september 2022

Barnehagebibliotek


Barnehagebibliotek

Et av barnehagens bibliotek,
plassert inne på avdelingen.

I min barnehage er det jeg som nå har overtatt ansvaret for barnehagebiblioteket vårt. Barnehagebiblioteket er først og fremst for bruk i barnehagen, både for barn å lese eller se i på egenhånd eller i fellesskap sammen med andre barn og voksne. Og det er også for utlån av bøker, hvor foreldre og barn kan låne med seg bøkene hjem. Jeg er glad for å ha fått tildelt denne oppgaven og jeg synes barnehagebiblioteket er spennende og gøy. Både fordi jeg liker godt å lese bøker sammen med barn og fordi jeg har lært så utrolig mye mer om litteratur for barn gjennom dette studiet og det inspirerer meg!

Vi har hatt en engasjert og ivrig barnehage-bibliotekar tidligere, og vi har god tilgang og bruk av bøker i barnehagen. Så jeg var spent på om jeg kunne finne noen områder med forbedringspotensial. Det første jeg startet med var å se på de bøkene vi har tilgjengelig i barnehagen, jeg rullerte på en god del bøker ettersom disse nå hadde står en stund i hyllene på avdelingen. Og jeg tok med meg en liten gruppe barn til folkebiblioteket og sammen lånte vi mange bøker. Noen nye, noen vi hadde lånt tidligere, noen jeg valgte ut og noen som barna selv valgte ut. Tilbake i barnehagen var barna var med å sette disse ut i hyllene, og etterpå leste vi noen av bøkene barna hadde valgt på biblioteket. En av bøkene ble også med at av barna hjem, da barnet ville lese den sammen med foreldrene sine også. Måten vi i barnehagen nå håndterer utlån av bøker kommer jeg mer inn på mot slutten av dette blogg innlegget.

Vi har god tilgang og tilgjengelighet på bøker for barna, hvor vi har bokhyller i flere rom hvor bøkene er plassert slik at forsiden på bøkene vises og inviterer barn til å se i bøkene. Barna henter ofte selv bøker og ber om å bli lest for. Da sitter man ofte på foldemadrasser på gulvet på avdelingen, i et rom ved siden av avdelingen i en liten lesekrok med madrass eller man kan sitte på stoler ved et bord. 

Lesekroken, slik den så ut før sommerferien.

Jeg kunne godt tenke meg å legge enda mer til rette for gode lesestunder, og lage en lesekrok som er hyggelig, koselig, litt skjermet og god å sitte sammen i både for barn og voksne. Så da har jeg snakket med mine kolleger om muligheten for å ha en lesekrok inn på selve avdelingen, hvor vi kan ha en sofa hvor det er plass til at en voksen kan ha barn både på fanget, på sidene og gjerne oppå rygglenet bak seg. Slik at om man leser bok for et barn, eller mange så kan alle sitte slik at de kan se boken. Dette for å skape en god leseopplevelse for barna, da jeg vet at barna leser bildene. De trenger mulighet til å studere illustrasjonene i bøkene mens verbalteksten leses, og ikke bare et raskt blikk på hvert oppslag slik som det blir om barna sitter fremfor den som leser og bildene vises frem. I en god leseopplevelse tenker jeg at barna opplever det som hyggelig, spennende og engasjerende. Og de får mulighet til å ta inn alle inntrykkene de får fra boka, hvor verbalteksten leses og barnet samtidig kan få til å studere illustrasjonene, oppleve forankringer eller avløsinger mellom modalitetene, legge merke til små detaljer som er viktige for innholdet, men som verbateksten ikke sier noe om. At et bilde sier mer enn tusen ord kommer virkelig til sin rett når det gjelder bildebøker for barn. Jeg opplever ofte at det er illustrasjonene og samtalene rundt disse som opptar barn mest, verbakteksten kan noen ganger spille en birolle. Og da blir det tydelig for meg hvor viktig det er med en god plass å lese sammen, slik at barna får mulighet til å oppleve bildebøkene på en god måte.

Eksempler på bøker, både egne og fra folkebiblioteket,
som er til bruk og utlån i barnehagen.

Og i forhold til utlånsordingen til barnehagebiblioteket gjorde jeg litt endring. Vi har tidligere hatt en skrivebok for registrering av lån og innlevering av bøker barna låner. Jeg har lagt merke til at det blir lånt velig lite bøker fra barnehagen og mistenker at dette kan handle om tidsklemma. Jeg kan se for meg at man som foreldre i hentesituasjon kanskje ikke prioriterer å stå og skrive dato, barnets navn og bokas tittel mens magen skriker etter middag og barnet skriker etter hjelp med glidelåsen eller få på skoen. Så jeg har fjernet kravet om registrering, og nå lånes bøkene bare ved å ta med seg bøkene og levere de igjen etter hvert. Dette gjelder både barnehagens egne bøker, og de vi har lånt fra skolebiblioteket og folkebiblioteket. Alle bøkene er nå tydelig merket med hvor de tilhører og jeg tror da det blir lettere for hjemmene å få de levert etter utlån. Barna kan også selv velge å legge bøker i sine hyller og låne med seg hjem. Så ved å gjøre lista betydelig lavere for å låne med seg bøker håper jeg at utlånet blir mye høyere og barna kan ta med seg sine gode bok-opplevelser hjem også.

Og jeg gleder meg til å fortsette på jobben som barnehagebibliotekar og bade barna i bøker!

 

 

 

 






Barns interesser og lesepraksiser i barnehagen

  I boken Lesepraksiser i barnehagen skrevet av Solstad, Jansen og Øines, skrives det om modellen for multimodal lesepraksis i barnehagen. O...